Hensyn ved didaktisk bruk av bilder i IKT der fokus er publisering

Skal vi i skolesammenheng bruke bilder didaktisk i IKT der produktet er tenkt publisert, er det noen lover og regler vi må ta hensyn til. Vi kan ikke uten videre bruke hva vi vil til det vi vil.

Det er fotografen som er den formelle eier av et bilde og som har opphavsretten til dette. All viderebruk av bildet må godkjennes av fotografen. Fotografen har denne opphavsretten så lenge han lever, pluss 15 år etter sin død, dog minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget, jmfr. Åndsverksloven §43a: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#43

Selv om du får godkjenning av fotografen til å bruke et bilde digitalt, er det i tillegg viktig å ta hensyn til straffeloven. Noen bilder er ulovlige å befatte seg med, for eksempel pornografiske bilder, andre bilder kan være unndratt offentligheten, for eksempel bevismateriale i en politietterforsking. Publisering av bilder som dette kan føre til straff etter straffeloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19020522-010.html.

Vi som arbeider i skolen har taushetsplikt og kan ikke uten videre utlevere identitet på bilder. Ønsker vi å publisere bilder av elever under 15 år, må vi innhente tillatelse fra foreldrene først.

I leksjonen om hensyn er det bl.a. med et bilde av noen barn som leker i et lekeapparat. Barna står med ryggen mot kamera, og identiteten deres er vanskelig å avsløre. Denne typen bilder er etter min oppfatning helt ok å publisere så lenge dette er avklart med opphavsretten.

Det foreligger mange fantastiske bilder som fortjener å bli publisert, til glede for aktuelle aktører og personene rundt dem. Følger vi retningslinjene ihht Åndsverksloven, straffeloven, opphavsrett og personvern, vil fortsatt mange av disse bildene kunne deles med andre.

Audacity

I leksjonen ”LYD” lastet jeg ned og arbeidet med gratisprogrammet Audacity. http://audacity.sourceforge.net/ I dette programmet kan jeg ta opp lyd. Jeg kan også laste inn og sette sammen flere lyd- og musikkfiler. Programmet er relativt enkelt å lære seg å bruke og det gir muligheter til å redigere, klippe, lime og bearbeide lydfilen.


En ferdig redigert lydfil i Audacity eksporteres til ei MP3-fil. Ei lydfil i MP3 format er et praktisk format å bruke. Omtrent alle avspillere kan åpne og spille av filene. En lydfil som er lagret i MP3 er godt komprimert og tar liten plass. For å eksportere ei lydfil fra Audacity til MP3 er det i tillegg til å laste ned Audacity nødvendig å installere en fil som heter ”lame_enc.dll”, også denne lastes ned fra http://audacity.sourceforge.net/.

Det var vannvittig morsomt å leke seg med lyd i programmet Audacity, og dette blir et interessant program å ta med seg inn i undervisninga.

Regneark - mer enn et matematisk verktøy?

I en oppgave om regneark, valgte jeg å følge oppskriften på gloseprøve i excel til punkt og prikke, men med noen få justeringer. En gloseøving mener jeg bør rette fokus mot læring av de engelske ordene, men også mot oversettelse til norsk. Jeg utfordret meg derfor til å lage en gloseøving som inneholdt begge disse øvingsformene. Videre erfarer jeg at elevene er ganske så opptatt av poengsummer og resultater. Jeg syntes det derfor var spennende å videreutvikle gloseøvingen til også fortløpende å telle poengsummen.

Kanskje blir dette litt «smør på flesk», i og med at gloseøvingen korrigerer for rett/galt svar underveis med kommentarer til eleven, men på den andre siden kan det bidra til å forsterke mestringsfølelsen til eleven etter hvert som poengsummen øker. En siste faktor jeg synes kunne vært spennede å føye til, er tidtaking, men dette har jeg så langt ikke funnet ut om lar seg gjøre. Jeg ser for meg at dette ville vekket konkuranseinnstinktet til elevene vedlig. «Hvor mange riktige fikk du innenfor tidsrammen?»

Jeg ser for meg at en gloseøving på regneark vil være en god motivasjonfaktor for elevene når de skal utvide ordforrådet i engelsk. For meg klinger det bedre å bruke ordet «gloseøving» mer enn «gloseprøve» for å dempe situasjonen spesielt for de utrygge elevene. Uansett vil et slikt regneark gi muligheter til både øving og prøve. Elevene ønsker gjerne å bruke ikt-verktøyet. Hvorfor ikke lære elevene å lage gloseøvinger på regneark til hverandre, eller til ei felles glosemappe på skolenettverket? Det arbeidet ville i høyeste grad blitt gode øvinger for å utvide ordforrådet til elevene.

M2 - didaktisk arbeid med bilder

Mappebidrag 2 var en individuell oppgave inndelt i 3 deloppgaver.

I den første deloppgaven skulle jeg skissere et undervisningsopplegg der elevene skulle bruke bilde som hovedelement til å svare på en oppgave. Jeg skisserte et opplegg der elevene i 4. klasse skulle ut i skogen og lage seg kjempeinnsekter av naturmateriale de fant i skogen, og alle kjempeinnsektene måtte fotograferes når de ble ferdige. Tilbake på skolen skulle elevene lage en multimodal tekst sammensatt av tekst og bilde, der de skulle skrive fortellinger om kjempeinnsektene sine.

I den andre deloppgaven skulle jeg ved hjelp av piccasa lage en filmpresentasjon sammensatt av 7-12 bilder. Filmfila skulle leveres i wmv-format. Her valgte jeg å fotografere prosessen mens jeg satte en gjærdeig og bakte boller. Dette var en veldig artig og lærerrik oppgave. Jeg ser helt klart at det å sette sammen bilder til en filmsnutt er en læringsprosess som vil fenge elevene godt. I undervisningssammenheng er det bare å slippe fantasien løs mot alle de ulike fagområdene dette kan være en aktuell metode å bruke.
Den siste deloppgaven skulle jeg skrive et refleksjonsdokument om arbeidsprosessen min da jeg laget film om bollebaking i piccasa. Dette dokumentet ble levert i pdf-format.

Jeg føler at leksjonene om digitale bilder har gitt meg nye muligheter jeg kan ta i bruk i undervisninga. Spesielt ser jeg at det å lage korte filmsnutter ikke er så avansert og krevende som en først kan tro.

Å skrive på veggen!

Å bli introdusert med google-docs som en ny arena for læring var en ny og spennende opplevelse. Det er ikke alltid en får lov til å skrive på "veggen", men i google-docs er dette tillatt. :-) Jeg brukte litt tid i starten til å orientere meg. Med mange brukere på samme vegg, ble det raskt litt kaos i kjøreretningene. Et viktig moment å ta med seg når en skal introdusere verktøyet for elevene.

Jeg likte spesielt godt vitsen om helpdesk som ble lagt ut på denne veggen. Klikk på linken og få deg en artig opplevelse :-):

 http://www.youtube.com/watch?v=Wxw028eOVww

M1 - samskriving i tekstdokument

Mappebidrag 1 var et gruppearbeid. Her laget vi en presentasjon av en læringsprosess der IKT-støttet samskriving i tekstdokument skulle være en sentral metode.

Gjennom samtaler på en gruppevegg i google-doc, kom vi fram til et didaktisk opplegg mot en skrivedag på 8. trinn med eventyr som tema og samskriving som fokus. Tekstdokumentet vårt ble skrevet som et google-dokument og konvertert til ei pdf-fil ved innlevering.

Det var både nytt og spennende å samarbeid i ei gruppe på en google-vegg. I startet ble det litt uoversiktlig, men etter at gruppemedlemmene valgte seg hver sin personlige farge, ble det lettere å holde oversikten. Etter å ha erfart nytten av å lage seg noen enkle kjøreregler, ser jeg helt klart fordelen med å oppfordre elevene til å gjøre det samme også, når de skal benytte samme verktøy.

Øvingsoppgave: Digitale bilder

Vannkrana på setervollen

Jeg benyttet anledningen til å ta noen bilder til denne Oppgaven samtidig som vi var oppe på setra og stengte for vinteren. Fokus midt på bildet er vannkrana som står i kanten på en liten forhøyning ute på Vollen. Snøen har ikke lagt seg på denne forhøyningen, men den ligger utover Vollen, delvis Brutt av en og annen høstfarget barflekk. Det blir en fin kontrast mellom snøen og barflekkene i bakgrunnen, og dette bidrar til å fremheve hovedmotivet, altså vannkranen. Samtidig deler motivet i bildet til med diagonale linjer, og med Tilnærmet lik bakgrunn på begge sider. Av den grunn er ikke dette bildet så godt. Snøen er hvit og lys, mens fargene på skogen, barflekkene, kranen og Treverket er ganske mørke og tunge. Skumringstiden som nærmer seg, bidrar til at fargene og kontrastene blir mer tydelige, også på Treverket og kranen. Solen har nettopp gått ned, og gjenskinnet kan vi fortsatt følelse i snøen. Bildet bærer preg av at mørketiden banker på i form av båt natt og vinter.

Normalt burde kanskje dette bildet der hovedmotivet er venstrestilt bli det beste reslutatet. Blant annet Fordi leseretningen vår går fra venstre til høyre. Dette alene føler jeg ikke er nok. Jeg mener dette bildet blir litt rotete. Riktignok blir snøen mer dominerende og barflekkene og Trærne blir Derfor litt mer dempet. Denne effekten gjør bildet Lysere, men lyset alene gjør ikke hele kvaliteten på bildet. Vannkranen blir stående feil vei på dette bildet. Kanskje hadde venstrejustering av hovedmotivet fått en bedre effekt dersom vannkranen hadde vært speilvendt. Spesielt tappekroken får helt feil plassering øverst i venstre hjørne. I tillegg Peker den ut av bildet og leder således blikket av veien. Gjerdestolpene i bakgrunnen får ikke den samme ryddige effekten, som på det midstilte bildet.

Her har jeg høyerejustert motivet og fulgt tredjedelsregelen. Den snøfrie forhøyningen som vannkrana står på kommer tydeligere fram på dette bildet, og sammen med resten av barflekkene stjeles noe av lyset snøen var med å forsterke på det midtstilte og det venstrestilte bilde. Det høyrejusterte bildet blir Mørkere og denne effekten gjør at barflekkene sammen med de mørke grantrærne i bakgrunnen stjeler noe av fokusen fra hovedmotivet. Gjerdestolpene kommer mer tydelig fram og går som en horisontal linje i bakgrunnen. I tillegg danner de sammen med vannkranen en 90 graders vinkel i bildet. Dette Bruddet gir bildet harmoni og balanse. Jeg føler at dette bildet er det beste av de tre bildene av vannkranen. Hovedmotivet kommer best fram på dette.

Her er bildet laget i kvadratisk format. Nå kommer motivet helt i forgrunnen og tjære hovedfokusen. Omgivelsene rundt blir mer anonyme.









Et bilde fra nettet:

Jeg har funnet et bilde av et fruktfat på google bilder. Bildet er tatt i breddeformat med en svak, overstående vinkel. Hovedmotivet, som er et sirkelformet fruktfat med frukt, er sentrert og dekker nesten hele bildet. Et virkemiddel som er brukt her er dybdeskarphet, der fruktfargene fremstår som skarp kontrast mot skyggene og omgivelsene i bakgrunnen. Den grønne drueklasen samler fokus mot sentrum i bildet. Selv om det ikke er et overfylt fruktfat, finner jeg det ganske så innbydende. Det blir nesten fristende å forsyne seg med ei drue eller to.

Plagiering og digitale tekster i skolen

Når elevene skal innhente informasjon om noe på internett, er det både fristende, og noen ganger praktisk, å kopiere hele eller deler av teksten de finner inn i elevarbeidene sine. Vi sier at elevene plagierer en annen tekst. Noen vil kanskje likestille plagiering av digitale tekster med juks, og juks er ikke tillatt i skolen. Jeg velger å definere plagiering av digitale tekster med; å kopiere hele eller deler av en tekst som andre har skrevet før.

Ute på nettet ligger det mange elevarbeid, og elevene blir naturlig nok fristende til å kopiere hele tekster, kanskje uten å ha lest over innholdet grundig nok, for at arbeidskravene enkelt og raskt blir ferdige. Elever som gjør dette, bør få tilbakemelding på at det kun er dem selv de lurer. For å løfte læringskurven sin, bør de legge inn en større egeninnsats i arbeidet sitt.

Det fokuseres en del på at elevene må øve på å konstruere setningene selv, og det stilles ganske store krav til struktur og innhold. Det å komme i gang med en tekst, kan for mange elever være en stor utfordring. Det kan ofte være til stor hjelp å innhente faktaopplysninger og ledetråder som binder sammen teksten til elevene. For enkelte kan dette være strategien de trenger å ta i bruk for å lage seg en god disposisjon. Vi må heller ikke glemme, at ved å lese flere teksteksempler på nettet, danner elevene seg et bilde over hvordan ulike tekster kan bygges opp og skrives. Samtidig øker risikoen for å la seg farge av disposisjon og ordlyd, og veien til plagiering er kort.

Nå er det ikke så mange måter å skrive hvor en kjent person er født, eller hvor han kommer fra. Hentes disse faktaopplysningene direkte og likelydende ut i fra læreboka, virker det som om dette er helt legalt, men hentes de fra ei internettside er dette å betrakte som juks. Ut i fra dette, kan det virke som om internett blir mer utsatt for negativ kritikk enn andre kilder og hjelpemidler som er i bruk. Jeg tror det er viktig at både lærer og elev bevisstgjør seg bruken av internett som kilde. Hva kan brukes når, og i hvilket omfang. Hvorvidt det er riktig eller galt med plagiering bør henge nøye sammen med oppgavelyden elevene har fått og hvilken type tekst de skal skrive. Det er også nødvendig at kildehenvisning alltid brukes slik at eleven ikke hemmeligholder sine kilder og læreren kan se hva eleven har fått til.

Skolerelaterte lenker ute på nettet

Internett gir oss et hav av skolerelaterte nettsider. Kvaliteten på disse kan variere, men svært mange er veldig gode og absolutt en ressurs som kan tas med inn i skolehverdagen til elever og lærere. Her er 3 eksempler nettsider jeg har god erfaring med:

Bentes side – ressursside for lærere
http://www.home.no/bentem/

Dette er ei imponerende ressursside laget av lærer Bente. På denne siden deler hun mange kjempegode tips og ideer med sine lærerkollegaer rundt om kring. Her finner vi konkrete undervisningsopplegg, det er listet opp mange flotte nettlenker knyttet direkte til fag og/eller tema og vi finner nettlenker som går direkte til noen av lærebøkene vi bruker i skolen. Nettsiden er bygd opp etter hypertekstprinsippet, dvs. at leseren selv velger hvilken lenke han vil gå videre på. Hver av underlenkene nytter en eller flere av de digitale verktøyene; hypertekstualitet, interaktivitet og multimedialitet. Vi finner også mange fine øvingsark m.m. i utskriftsformat på denne ressursiden.


Gyldendal forlag – nettside for lærebok i matematikk med interaktive øvinger til elevene
http://www.gyldendal.no/multi/

Selv om jeg pr. i dag har brukt andre lærebøker enn ”Multi” i matematikkundervisningen, ender jeg stadig vekk på disse sidene når vi bruker datamaskinene i undervisninga. Denne siden gir elevene interaktive øvinger i matematikk innenfor mange ulike emner og nivåer. Siden har varierte oppgaveformer og er visuelt god, noe som gir elevene motivasjon til å arbeide med oppgavene her. Parallelt med at elevene arbeider med oppgavene, får læreren ypperlige muligheter til å gå rundt å hjelpe elevene på ulike nivåer samt fange opp elevenes svake og sterke fagsider.


Kragerø vgs – fagside tysk – interaktive øvinger i grammatikk- og språkstruktur
http://www.kragero.vgs.no/

Denne siden har hjulpet meg godt i jobben som tysklærer. Grammatikk og språklære kan lett bli veldig teoretisk, komplekst og ”tørt” stoff for elevene. Her får elevene en rekke interaktive øvinger innenfor grammatikk og språklære der de umiddelbart får bekreftet riktig/feil svar inkl. fasitsvar. Dette gir elevene økt forståelse og økt motivasjon i språkopplæringa.

Filhåndtering - utfordrende i skolen?

Hvorfor er filhåndtering spesielt utfordrende i skolesammenheng?

Ja, hvorfor er filhåndtering spesielt utfordrende i skolesammenheng? Det er ikke uvanlig at vi i skolehverdagen hører:
- ”Hvor er fila mi?”
- ”Hmmm.., jeg må vel lagre en gang til da!”
- ”Jammen, jeg har ikke lagret det der! Hvordan kom dokumentet mitt dit?”
- ”Det må være noe galt med datamaskina”

Det som umiddelbart slår meg her, er at vi mer i økende enn avtagende grad møter utfordringer med datafilene i skolehverdagen. Burde det ikke gå motsatt vei? Ser vi på dataparken i skolen fra et historisk perspektiv, så har denne vokst i eksplosiv fart de siste årene. Det har blitt lavere investeringskostnader, vi har fått stadig nye bruksområder, og nytteverdien øker. Dette er faktorer som gjør oss mer og mer avhengig av dataverktøyet. I tillegg kommer det stadig nye pålegg og krav til bruk av verktøyet, jmfr. Kunnskapsløftet og de grunnleggende ferdighetene, der digital kompetanse er en av de fem grunnleggende ferdighetene.
”Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. ” (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/kunnskapsloeftet/hva-er-kunnskapsloftet.html?id=86769 )

Det ville vært logisk å tenke at når dataparken vokser, så stiger også kurven for datakompetanse i skolen. Men, nei, slik er det nødvendigvis ikke. Utviklingen går så raskt og det er ikke automatisk opplæring og kursing på alle områder, heller ikke for lærerne i skolen. En god del av det som må kunnes for å utføre de pålagte oppgavene er selvlært blant lærerne, evt. ved hjelp av kollegaveiledning.

Manglende opplæring og kursing av lærerne på skolens nettverk og filstruktur øker risikoen for feillagring. For ikke-sensitive dokumenter som ”ukeplaner” og ”infoskriv om turdagen” får ikke dette større konsekvenser enn at dokumentet må skrives på nytt dersom det ikke lykkes å ”søke” det opp. Men, for dokumenter som ”IOP” kan sensitive opplysninger om enkeltelever lekke ut og skape en uheldig situasjon for både elev, lærer og skole. Nå skal slike dokumenter lagres etter strenge prinsipper som sikrer fila fra å bli feillagret og/eller å komme på avveie. Det er derfor viktig at skolen følger opp lagringsrutinene her.

Et mer elevrelatert problem knyttet til filhåndtering i skolen kan være uoversiktlige elevmapper og ”bortkomment” elevarbeid. Elevene er kanskje mer trygg på skolens filstruktur enn læreren, men ofte ikke trygg nok til å ha full kontroll over hvor fila ble lagret. Med dette øker risikoen for konfrontasjoner mellom elev og lærer, bl.a. fordi eleven risikerer å bli registrert med mangelfullt/ikke levert arbeid. Samtidig ser vi at eleven burde fått bedre opplæring i mappe- og filhåndteringa.

Ikke alle skoler har en dataansvarlig permanent på skolen. Dette gjør problematikken rundt filhåndteringa i skolesammenheng enda mer utfordrende. En dataansvarlig vil ikke bare kunne bistå i opplæring og veiledning, men han kan også regelmessig foreta en opprydding i filstrukturen ved å flytte/slette feillagringer. En uryddig filstruktur øker risikoen for at brukerne lar seg sløve under fillagring. ”Det er ikke så nøye hvor fila ble av, for her er det kaos i filene likevel.” Vet brukerne at filstrukturen regelmessig blir ryddet, skjerpes sansene under fillagring.

Innføring

Hei!
Da satser jeg at jeg har kommet meg inn på bloggen. Litt spent, for dette er nytt for meg.