En sammensatt tekst er en tekst satt sammen av skrift, lyd og bilder. L-97 brukte begrepet ”multimedial tekst” mens Kompetanseløftet bruker ”sammensatte tekster”, (Schwebs og Otnes (2002).
I undervisningssammenheng skal elevene i ulike sammenhenger produsere sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer i teksten. (UFD, 2006). Helt konkret kan dette elevarbeidet for eksempel være å lage bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Datamaskinen som digitalt verktøy vil være et flott hjelpemiddel når elevene skal lage disse tekstene.
Ute på internett finner vi flere alternativer til gratis programvare, evt. betalbare, som vi kan laste ned og bruke for å lage sammensatte tekster. Jeg har lastet ned og kikket nærmere på to av dem.
Comic life:
Dette er et kjempeartig verktøy vi kan bruke når vi skal lage tegneserier. Vi laster frem bilder og tegninger fra egne digitale mapper eller fra internett. Her er det viktig at vi følger åndsverksloven og har fokus på opphavsrett og personvern dersom teksten skal publiseres. Bildene setter vi sammen i en valgt rekkefølge og legger til tekstbobler. Tegneserien kan både lagres og printes ut.
Når vi tenker på tegneserier, tenker vi først og fremst på underholdning og noe morsomt. Men hvorfor ikke tenke sakprega tekster i tillegg til skjønnlitterære når det gjelder tegneserier. Jeg ser for meg at Comic life også kan brukes til rapportskriving i ulike fag og reportasjer fra aktivitetsdager og utedager på skolen.
Glogster:
Glogster kan sammenlignes med ei elektronisk veggavis, noen vil kanskje tenke elektronisk scrap-book. Elevene kan sette sammen tekst, bilde, animasjoner, videoer, lyd, lenker til nettadresser m.m. Her er det bare å være kreativ og bruke fantasien. Sluttproduktene kan være plakater av ulike slag, personlige kort og meldinger, osv. I tillegg til veggaviser og kortskriving, kan elevene bruke Glogster når de skal lage ei framside i en presentasjon eller et elevhefte, og evt. som presentasjonsside av en kort tekst eller et dikt.
lørdag 17. april 2010
fredag 29. januar 2010
Elektroniske tankekart
I leksjonen om tenkeverktøy skulle vi lage oss et elektronisk tankekart. Jeg har i tidligere sammenhenger prøvd å lage ulike tankekart i tekstbehandlingsprogrammet ”Word” ved å bruke funksjonen ”organisasjonskart”. I denne leksjonen har vi lært å bruke gratisversjonen til det nettbaserte verktøyet ”Mindomo”. Dette programmet var genialt. En kort introduksjonsvideo ved første pålogging var verdt å få med seg. Den viste hvor enkelt tankekart kan lages elektronisk. Jeg ser for meg mange muligheter med Mindomo, både for meg som lærer når jeg skal introdusere nytt fagstoff, og for elevene når de skal sortere og skaffe seg oversikt over ulike emner. Spesielt for lesefagene ser jeg at dette programmet kan være genialt. Tankekartet jeg har laget er en oversikt og beskrivelse av hva økosystemer er.
søndag 24. januar 2010
Grupperom på internett
Wikispaces
Dette er gruppeområde til gruppe 9 i studiet digital kompetanse i læring. Området er opprettet i forbindelse med leksjonen som omhandler sosial web, og øvingsoppgave om ulike nettsamfunn.
Dette er gruppeområde til gruppe 9 i studiet digital kompetanse i læring. Området er opprettet i forbindelse med leksjonen som omhandler sosial web, og øvingsoppgave om ulike nettsamfunn.
SOSIAL WEB
Sosial web kan defineres som et sted på internett for produksjon, deling, distribusjon av informasjon og medieinnhold. Brukerne er både leverandører og mottakere av det som ligger ute. (leksjon sosweb1-DKL102V10)
Det finnes allerede mange ulike nettsamfunn vi kan melde oss inn. Her kan vi kommunisere med omverdenen og dele informasjon i form av tekst, bilde og film med hverandre. Det har vist seg at noe av aktiviteten i nettsamfunnene ikke har vært like positive. Mange har lettere for å uttrykke seg kritisk og negativt om andre mennesker når de kan skrive tankene sine på nettet. Jeg støtter meg til de som bruker følgende tommelfingerregel: det du ikke våger å si til noen ansikt til ansikt, skal du heller ikke legge ut på nettet. Samtidig skal man vise hensyn, være høflig og bruke allmenn folkeskikk også digitalt. Enkelte tema passer bedre i det private rom ansikt til ansikt, og ikke offentlig ute på nettet.
Selv har jeg vegret meg litt for å melde meg inn i nettsamfunnene. Jeg har vært skeptisk spesielt fordi vi stadig hører om nettmobbing og kommunikasjon der noen utgir seg for å være noen andre enn den de er. Gjennom denne øvingsoppgaven, har jeg meldt meg inn i følgende nettsamfunn: Facebook, MSN og D&B, dvs. Facebook har jeg vært medlem i noen måneder nå.
Jeg ser det har vært lurt å skaffe seg kjennskap til disse digitale områdene. Det er vanskelig å ha en mening om dem uten selv å være medlem, om enn for en periode i hvert fall. Videre tror jeg det er viktig at vi voksne viser barn og unge at vi også kan være til stede i det digitale rommet. Ikke nødvendigvis for å overvåke og være nysgjerrige på de unges aktivitet, men for å være en del av det digitale samfunnet på lik linje med det fysiske samfunnet. Dette kan virke betryggende for de fleste parter som deltar med ærlige og gode hensikter på nettet.
Å bruke nettsamfunnene som læringsarena i undervisningene, er fortsatt en litt fersk tanke. Mange nettsamfunn har aldersgrenser som utelukker barneskoleelevene, og i undervisningssammenheng er vi bundet av taushetsplikt. For meg føles det riktig å fokusere på lukkede digitale områder som læringsarenaer i undervisningen. Det finnes sikkert flere gode og ikke minst gratis muligheter ute på internett, men pr. i dag føler jeg en litt større trygghet for de lukkede områdene LMS-er som ”It’s Learning” og ”Fronter” gir. Her får lærerne en bedre oversikt og en større administrativ styringsmulighet, og vi har et tydelig skille på det som gjelder obligatorisk skolegang og privat samvær på nettet.
Facebook:
Facebook er et relativt oversiktlig nettsamfunn. Du melder deg inn og oppretter venner du kommuniserer med på nettet. Facebook gjør det mulig å hake ut for hvor tilgjengelig du vil være, og i hvilken utstrekning andre kan se hva du skriver på egen og andres vegg. Dette var en av funksjonene jeg likte med Facebook. En kan delta, men selv velge i hvilket omfang og hvor synlig en skal være. Med slekt boende langt nord og langt sør i landet, ble det en flott arena å kommunisere med disse på, og ikke minst chatte med dem når begge parter er pålogget samtidig. Føler likevel at Facebook blir litt vel mye en offentlig dagbok. Det er ikke like viktig for hele verden å lese hva som spises til middag, når enkelte må på do og at noen skal reise bort i helga. I sommer ble vi bl.a. advart mot å orientere evt. ubudne gjester om at vi reiste på ferie, ved å legge denne informasjonen ut på Facebook. Videre ser jeg at svært mange blir hektet digitale spill og ulike kjeder som finnes i Facebook, og her er ikke vi voksne stort bedre enn de unge.
MSN:
Har vært registrert som bruker av msn i bare en kort tid nå. Mye av chattingen jeg gjorde i Facebook flyttet glatt over til msn etter at jeg registrerte meg der. Ser at funksjonene og mulighetene med chatting er litt enklere i msn enn i Facebook. Egentlig et helt greit verktøy, men samtidig noe forstyrrende dersom en står pålogget parallelt med annet arbeid.
D&B:
Her har jeg stort sett bare registrert meg og surfet litt rundt. Kjempesmart nettsamfunn der lærerne deler tips og ideer til undervisningen med hverandre. Ser jeg kan melde meg inn i de ulike fagområdene, noe jeg trolig kommer til å gjøre etter hvert som jeg blir litt mer trygg og kjent som bruker av samfunnet.
Det finnes allerede mange ulike nettsamfunn vi kan melde oss inn. Her kan vi kommunisere med omverdenen og dele informasjon i form av tekst, bilde og film med hverandre. Det har vist seg at noe av aktiviteten i nettsamfunnene ikke har vært like positive. Mange har lettere for å uttrykke seg kritisk og negativt om andre mennesker når de kan skrive tankene sine på nettet. Jeg støtter meg til de som bruker følgende tommelfingerregel: det du ikke våger å si til noen ansikt til ansikt, skal du heller ikke legge ut på nettet. Samtidig skal man vise hensyn, være høflig og bruke allmenn folkeskikk også digitalt. Enkelte tema passer bedre i det private rom ansikt til ansikt, og ikke offentlig ute på nettet.
Selv har jeg vegret meg litt for å melde meg inn i nettsamfunnene. Jeg har vært skeptisk spesielt fordi vi stadig hører om nettmobbing og kommunikasjon der noen utgir seg for å være noen andre enn den de er. Gjennom denne øvingsoppgaven, har jeg meldt meg inn i følgende nettsamfunn: Facebook, MSN og D&B, dvs. Facebook har jeg vært medlem i noen måneder nå.
Jeg ser det har vært lurt å skaffe seg kjennskap til disse digitale områdene. Det er vanskelig å ha en mening om dem uten selv å være medlem, om enn for en periode i hvert fall. Videre tror jeg det er viktig at vi voksne viser barn og unge at vi også kan være til stede i det digitale rommet. Ikke nødvendigvis for å overvåke og være nysgjerrige på de unges aktivitet, men for å være en del av det digitale samfunnet på lik linje med det fysiske samfunnet. Dette kan virke betryggende for de fleste parter som deltar med ærlige og gode hensikter på nettet.
Å bruke nettsamfunnene som læringsarena i undervisningene, er fortsatt en litt fersk tanke. Mange nettsamfunn har aldersgrenser som utelukker barneskoleelevene, og i undervisningssammenheng er vi bundet av taushetsplikt. For meg føles det riktig å fokusere på lukkede digitale områder som læringsarenaer i undervisningen. Det finnes sikkert flere gode og ikke minst gratis muligheter ute på internett, men pr. i dag føler jeg en litt større trygghet for de lukkede områdene LMS-er som ”It’s Learning” og ”Fronter” gir. Her får lærerne en bedre oversikt og en større administrativ styringsmulighet, og vi har et tydelig skille på det som gjelder obligatorisk skolegang og privat samvær på nettet.
Facebook:
Facebook er et relativt oversiktlig nettsamfunn. Du melder deg inn og oppretter venner du kommuniserer med på nettet. Facebook gjør det mulig å hake ut for hvor tilgjengelig du vil være, og i hvilken utstrekning andre kan se hva du skriver på egen og andres vegg. Dette var en av funksjonene jeg likte med Facebook. En kan delta, men selv velge i hvilket omfang og hvor synlig en skal være. Med slekt boende langt nord og langt sør i landet, ble det en flott arena å kommunisere med disse på, og ikke minst chatte med dem når begge parter er pålogget samtidig. Føler likevel at Facebook blir litt vel mye en offentlig dagbok. Det er ikke like viktig for hele verden å lese hva som spises til middag, når enkelte må på do og at noen skal reise bort i helga. I sommer ble vi bl.a. advart mot å orientere evt. ubudne gjester om at vi reiste på ferie, ved å legge denne informasjonen ut på Facebook. Videre ser jeg at svært mange blir hektet digitale spill og ulike kjeder som finnes i Facebook, og her er ikke vi voksne stort bedre enn de unge.
MSN:
Har vært registrert som bruker av msn i bare en kort tid nå. Mye av chattingen jeg gjorde i Facebook flyttet glatt over til msn etter at jeg registrerte meg der. Ser at funksjonene og mulighetene med chatting er litt enklere i msn enn i Facebook. Egentlig et helt greit verktøy, men samtidig noe forstyrrende dersom en står pålogget parallelt med annet arbeid.
D&B:
Her har jeg stort sett bare registrert meg og surfet litt rundt. Kjempesmart nettsamfunn der lærerne deler tips og ideer til undervisningen med hverandre. Ser jeg kan melde meg inn i de ulike fagområdene, noe jeg trolig kommer til å gjøre etter hvert som jeg blir litt mer trygg og kjent som bruker av samfunnet.
mandag 23. november 2009
Hensyn ved didaktisk bruk av bilder i IKT der fokus er publisering
Skal vi i skolesammenheng bruke bilder didaktisk i IKT der produktet er tenkt publisert, er det noen lover og regler vi må ta hensyn til. Vi kan ikke uten videre bruke hva vi vil til det vi vil.
Det er fotografen som er den formelle eier av et bilde og som har opphavsretten til dette. All viderebruk av bildet må godkjennes av fotografen. Fotografen har denne opphavsretten så lenge han lever, pluss 15 år etter sin død, dog minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget, jmfr. Åndsverksloven §43a: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#43
Selv om du får godkjenning av fotografen til å bruke et bilde digitalt, er det i tillegg viktig å ta hensyn til straffeloven. Noen bilder er ulovlige å befatte seg med, for eksempel pornografiske bilder, andre bilder kan være unndratt offentligheten, for eksempel bevismateriale i en politietterforsking. Publisering av bilder som dette kan føre til straff etter straffeloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19020522-010.html.
Vi som arbeider i skolen har taushetsplikt og kan ikke uten videre utlevere identitet på bilder. Ønsker vi å publisere bilder av elever under 15 år, må vi innhente tillatelse fra foreldrene først.
I leksjonen om hensyn er det bl.a. med et bilde av noen barn som leker i et lekeapparat. Barna står med ryggen mot kamera, og identiteten deres er vanskelig å avsløre. Denne typen bilder er etter min oppfatning helt ok å publisere så lenge dette er avklart med opphavsretten.
Det foreligger mange fantastiske bilder som fortjener å bli publisert, til glede for aktuelle aktører og personene rundt dem. Følger vi retningslinjene ihht Åndsverksloven, straffeloven, opphavsrett og personvern, vil fortsatt mange av disse bildene kunne deles med andre.
Det er fotografen som er den formelle eier av et bilde og som har opphavsretten til dette. All viderebruk av bildet må godkjennes av fotografen. Fotografen har denne opphavsretten så lenge han lever, pluss 15 år etter sin død, dog minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget, jmfr. Åndsverksloven §43a: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#43
Selv om du får godkjenning av fotografen til å bruke et bilde digitalt, er det i tillegg viktig å ta hensyn til straffeloven. Noen bilder er ulovlige å befatte seg med, for eksempel pornografiske bilder, andre bilder kan være unndratt offentligheten, for eksempel bevismateriale i en politietterforsking. Publisering av bilder som dette kan føre til straff etter straffeloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19020522-010.html.
Vi som arbeider i skolen har taushetsplikt og kan ikke uten videre utlevere identitet på bilder. Ønsker vi å publisere bilder av elever under 15 år, må vi innhente tillatelse fra foreldrene først.
I leksjonen om hensyn er det bl.a. med et bilde av noen barn som leker i et lekeapparat. Barna står med ryggen mot kamera, og identiteten deres er vanskelig å avsløre. Denne typen bilder er etter min oppfatning helt ok å publisere så lenge dette er avklart med opphavsretten.
Det foreligger mange fantastiske bilder som fortjener å bli publisert, til glede for aktuelle aktører og personene rundt dem. Følger vi retningslinjene ihht Åndsverksloven, straffeloven, opphavsrett og personvern, vil fortsatt mange av disse bildene kunne deles med andre.
Audacity
I leksjonen ”LYD” lastet jeg ned og arbeidet med gratisprogrammet Audacity. http://audacity.sourceforge.net/ I dette programmet kan jeg ta opp lyd. Jeg kan også laste inn og sette sammen flere lyd- og musikkfiler. Programmet er relativt enkelt å lære seg å bruke og det gir muligheter til å redigere, klippe, lime og bearbeide lydfilen.
En ferdig redigert lydfil i Audacity eksporteres til ei MP3-fil. Ei lydfil i MP3 format er et praktisk format å bruke. Omtrent alle avspillere kan åpne og spille av filene. En lydfil som er lagret i MP3 er godt komprimert og tar liten plass. For å eksportere ei lydfil fra Audacity til MP3 er det i tillegg til å laste ned Audacity nødvendig å installere en fil som heter ”lame_enc.dll”, også denne lastes ned fra http://audacity.sourceforge.net/.
Det var vannvittig morsomt å leke seg med lyd i programmet Audacity, og dette blir et interessant program å ta med seg inn i undervisninga.
En ferdig redigert lydfil i Audacity eksporteres til ei MP3-fil. Ei lydfil i MP3 format er et praktisk format å bruke. Omtrent alle avspillere kan åpne og spille av filene. En lydfil som er lagret i MP3 er godt komprimert og tar liten plass. For å eksportere ei lydfil fra Audacity til MP3 er det i tillegg til å laste ned Audacity nødvendig å installere en fil som heter ”lame_enc.dll”, også denne lastes ned fra http://audacity.sourceforge.net/.
Det var vannvittig morsomt å leke seg med lyd i programmet Audacity, og dette blir et interessant program å ta med seg inn i undervisninga.
søndag 22. november 2009
Regneark - mer enn et matematisk verktøy?
I en oppgave om regneark, valgte jeg å følge oppskriften på gloseprøve i excel til punkt og prikke, men med noen få justeringer. En gloseøving mener jeg bør rette fokus mot læring av de engelske ordene, men også mot oversettelse til norsk. Jeg utfordret meg derfor til å lage en gloseøving som inneholdt begge disse øvingsformene. Videre erfarer jeg at elevene er ganske så opptatt av poengsummer og resultater. Jeg syntes det derfor var spennende å videreutvikle gloseøvingen til også fortløpende å telle poengsummen.
Kanskje blir dette litt «smør på flesk», i og med at gloseøvingen korrigerer for rett/galt svar underveis med kommentarer til eleven, men på den andre siden kan det bidra til å forsterke mestringsfølelsen til eleven etter hvert som poengsummen øker. En siste faktor jeg synes kunne vært spennede å føye til, er tidtaking, men dette har jeg så langt ikke funnet ut om lar seg gjøre. Jeg ser for meg at dette ville vekket konkuranseinnstinktet til elevene vedlig. «Hvor mange riktige fikk du innenfor tidsrammen?»
Jeg ser for meg at en gloseøving på regneark vil være en god motivasjonfaktor for elevene når de skal utvide ordforrådet i engelsk. For meg klinger det bedre å bruke ordet «gloseøving» mer enn «gloseprøve» for å dempe situasjonen spesielt for de utrygge elevene. Uansett vil et slikt regneark gi muligheter til både øving og prøve. Elevene ønsker gjerne å bruke ikt-verktøyet. Hvorfor ikke lære elevene å lage gloseøvinger på regneark til hverandre, eller til ei felles glosemappe på skolenettverket? Det arbeidet ville i høyeste grad blitt gode øvinger for å utvide ordforrådet til elevene.
Kanskje blir dette litt «smør på flesk», i og med at gloseøvingen korrigerer for rett/galt svar underveis med kommentarer til eleven, men på den andre siden kan det bidra til å forsterke mestringsfølelsen til eleven etter hvert som poengsummen øker. En siste faktor jeg synes kunne vært spennede å føye til, er tidtaking, men dette har jeg så langt ikke funnet ut om lar seg gjøre. Jeg ser for meg at dette ville vekket konkuranseinnstinktet til elevene vedlig. «Hvor mange riktige fikk du innenfor tidsrammen?»
Jeg ser for meg at en gloseøving på regneark vil være en god motivasjonfaktor for elevene når de skal utvide ordforrådet i engelsk. For meg klinger det bedre å bruke ordet «gloseøving» mer enn «gloseprøve» for å dempe situasjonen spesielt for de utrygge elevene. Uansett vil et slikt regneark gi muligheter til både øving og prøve. Elevene ønsker gjerne å bruke ikt-verktøyet. Hvorfor ikke lære elevene å lage gloseøvinger på regneark til hverandre, eller til ei felles glosemappe på skolenettverket? Det arbeidet ville i høyeste grad blitt gode øvinger for å utvide ordforrådet til elevene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)