fredag 23. april 2010

Barn og unges digitale arena

For en del år tilbake møttes barn  og unge borte på "løkka" til fotballsparking og andre aktiviteter. Det stiltes ikke så mange krav og forventninger, for hovedsaken var å møtes og ha det sosialt sammen. I min ringe barndom hoppet vi strikk og paradis, og etter hvert som vi ble eldre, møttes vi hjemme hos hverandre til jentprat og latter. Jeg husker godt at brevskriving var en populær hobby. Vi skaffet oss brevvenner både i inn- og utland. På det meste var det ikke uvanlig å sende og motta 4-5 brev i uka, og disse var selvfølgelig håndskrevne og flere sider lange. Høydepunktet var å hente posten denne perioden.

I dag er løkkefotballen og brevskrivinga byttet bort med digitalt kommunikasjon. Joda, de unge er fortsatt sportslig aktiv, men helst i organisert form gjennom idrettslag og klubber. Jeg tenker her helst på den sosiale kommunikasjonen, og at den har forflyttet seg fra et fysisk til digitalt samvær. Selv når de unge sitter med hver sin pc i hver sin ende på samme sofa, kommuniserer de digitalt. Håndskrevne brev som tidligere brukte flere dager i postgangen, er byttet ut med direkte kommunikasjon på internett, enten det er e-post, blogg, chatting eller diskusjonsforum. Vi ser at krav og forventinger til utstyr, og hvor kommunikasjonen skal foregå, bare øker.

"Barn og unge beveger seg i dag i en kommuniaskjonsverden der mediene gjennomsyrer deres liv. Mediene framtrer som helt selvfølgelig for dem, enten de bruker dem til å dyrke kontakten med sine jevnaldrende, slappe av, øve sine spilleferdigheter eller finne fram til ny kunnskap." (Tønnessen,2007: 157)
På internett er det uttallige muligheter til kommunikasjon gjennom ulike nettsamfunn som f.eks. Facebook og Twitter, og vi chatter med hverandre gjennom MSN og Google documenter. Utviklingen går raskt, og stadig nye digitale arenar dukker opp. Kunnskap om bruk av disse lærer barn og unge seg raskt, og de bruker stadig mer av sin fritid på digitale arenaer.

I denne leksjonen har jeg spesielt merket meg Google nettsted som en funksjonell arena for kommunikasjon digitalt. Her kan vi i tillegg til å legge ut ulike dokumenter og filer til hverandre, også kommunisere i et slags forum. Videre kan vi opprette flere sider i nettstedet og gi tilgang til de personene vi ønsker å invitere til nettstedet. Vi kan ha nettstedet lukket, eller vi kan legge nettstedet åpent for hele verden. I undervisningssammenheng kan Google nettsted være et greit alternativ til LMS'er som Fronter og It's Learning.

Generelt sett kan vi altså si at barn og unge har flyttet majoriteten av sin aktivitet og kommunikasjon til digitale arenaer. Følger vi Vygotskys teorier om stillasbygging og utviklingssoner (Lyngsnes og Rismark, 2007: 158), er det fornuftig at skolen utnytter den kompetansen elevene har på de ulike digitale arenaene. Jeg vil i dette blogginnlegget avslutte med følgende to sitater fra Generasjon.com (Tønnessen, 2007: 160-161) som jeg føler dekker dette godt:

"Vi ser at fritidskulturens bruk av eksempelvis datamaskinen gir et stort potensial for læringsprosesser på mange vis."
"Dersom skolen ønsker å bidra til læringsprosesser som kan bli både kreative og kritiske, må lærerne i langt større grad enn nå ta elevenes aktiviter, interesser og nysgjerrighet på alvor."

1 kommentar:

  1. God artikkel du har skrive, med artig tilbakeblikk på brevpost-verda vi vaks opp i. Det er heller ikkje lenge sidan amerikanske filmar karaktersette dei såkalla "nerdane" med tjukke briller og "gammalmanns"-kle framfor ei datamaskin. Det var tre karaktertrekk som viste at du var en outsider. No er du outsider om du ikkje har Pcen i næraste sfære. Verste straffa for barn på 12 er ikkje å få husarrest, men å få stengt av nettet. Og for dei litt eldre så er dating via nettet ikkje lengre like lugubert,no heiter det å sende venneforespørsel på Facebook, og utvide sin sosiale arena. Det er interessant å reflektere rundt korleis den teknologiske utviklinga endrar oss og synet på verda. Og endringa er nok mest overveldande for den store tyngda av lærarar i senior-alder. Dei som har vakse opp med kun ein radio. For dei er nok Tønnesen (2007)sine sitat den største utfordringa.

    SvarSlett