Øvingsoppgave: Digitale bilder

Vannkrana på setervollen

Jeg benyttet anledningen til å ta noen bilder til denne Oppgaven samtidig som vi var oppe på setra og stengte for vinteren. Fokus midt på bildet er vannkrana som står i kanten på en liten forhøyning ute på Vollen. Snøen har ikke lagt seg på denne forhøyningen, men den ligger utover Vollen, delvis Brutt av en og annen høstfarget barflekk. Det blir en fin kontrast mellom snøen og barflekkene i bakgrunnen, og dette bidrar til å fremheve hovedmotivet, altså vannkranen. Samtidig deler motivet i bildet til med diagonale linjer, og med Tilnærmet lik bakgrunn på begge sider. Av den grunn er ikke dette bildet så godt. Snøen er hvit og lys, mens fargene på skogen, barflekkene, kranen og Treverket er ganske mørke og tunge. Skumringstiden som nærmer seg, bidrar til at fargene og kontrastene blir mer tydelige, også på Treverket og kranen. Solen har nettopp gått ned, og gjenskinnet kan vi fortsatt følelse i snøen. Bildet bærer preg av at mørketiden banker på i form av båt natt og vinter.

Normalt burde kanskje dette bildet der hovedmotivet er venstrestilt bli det beste reslutatet. Blant annet Fordi leseretningen vår går fra venstre til høyre. Dette alene føler jeg ikke er nok. Jeg mener dette bildet blir litt rotete. Riktignok blir snøen mer dominerende og barflekkene og Trærne blir Derfor litt mer dempet. Denne effekten gjør bildet Lysere, men lyset alene gjør ikke hele kvaliteten på bildet. Vannkranen blir stående feil vei på dette bildet. Kanskje hadde venstrejustering av hovedmotivet fått en bedre effekt dersom vannkranen hadde vært speilvendt. Spesielt tappekroken får helt feil plassering øverst i venstre hjørne. I tillegg Peker den ut av bildet og leder således blikket av veien. Gjerdestolpene i bakgrunnen får ikke den samme ryddige effekten, som på det midstilte bildet.

Her har jeg høyerejustert motivet og fulgt tredjedelsregelen. Den snøfrie forhøyningen som vannkrana står på kommer tydeligere fram på dette bildet, og sammen med resten av barflekkene stjeles noe av lyset snøen var med å forsterke på det midtstilte og det venstrestilte bilde. Det høyrejusterte bildet blir Mørkere og denne effekten gjør at barflekkene sammen med de mørke grantrærne i bakgrunnen stjeler noe av fokusen fra hovedmotivet. Gjerdestolpene kommer mer tydelig fram og går som en horisontal linje i bakgrunnen. I tillegg danner de sammen med vannkranen en 90 graders vinkel i bildet. Dette Bruddet gir bildet harmoni og balanse. Jeg føler at dette bildet er det beste av de tre bildene av vannkranen. Hovedmotivet kommer best fram på dette.

Her er bildet laget i kvadratisk format. Nå kommer motivet helt i forgrunnen og tjære hovedfokusen. Omgivelsene rundt blir mer anonyme.









Et bilde fra nettet:

Jeg har funnet et bilde av et fruktfat på google bilder. Bildet er tatt i breddeformat med en svak, overstående vinkel. Hovedmotivet, som er et sirkelformet fruktfat med frukt, er sentrert og dekker nesten hele bildet. Et virkemiddel som er brukt her er dybdeskarphet, der fruktfargene fremstår som skarp kontrast mot skyggene og omgivelsene i bakgrunnen. Den grønne drueklasen samler fokus mot sentrum i bildet. Selv om det ikke er et overfylt fruktfat, finner jeg det ganske så innbydende. Det blir nesten fristende å forsyne seg med ei drue eller to.

Plagiering og digitale tekster i skolen

Når elevene skal innhente informasjon om noe på internett, er det både fristende, og noen ganger praktisk, å kopiere hele eller deler av teksten de finner inn i elevarbeidene sine. Vi sier at elevene plagierer en annen tekst. Noen vil kanskje likestille plagiering av digitale tekster med juks, og juks er ikke tillatt i skolen. Jeg velger å definere plagiering av digitale tekster med; å kopiere hele eller deler av en tekst som andre har skrevet før.

Ute på nettet ligger det mange elevarbeid, og elevene blir naturlig nok fristende til å kopiere hele tekster, kanskje uten å ha lest over innholdet grundig nok, for at arbeidskravene enkelt og raskt blir ferdige. Elever som gjør dette, bør få tilbakemelding på at det kun er dem selv de lurer. For å løfte læringskurven sin, bør de legge inn en større egeninnsats i arbeidet sitt.

Det fokuseres en del på at elevene må øve på å konstruere setningene selv, og det stilles ganske store krav til struktur og innhold. Det å komme i gang med en tekst, kan for mange elever være en stor utfordring. Det kan ofte være til stor hjelp å innhente faktaopplysninger og ledetråder som binder sammen teksten til elevene. For enkelte kan dette være strategien de trenger å ta i bruk for å lage seg en god disposisjon. Vi må heller ikke glemme, at ved å lese flere teksteksempler på nettet, danner elevene seg et bilde over hvordan ulike tekster kan bygges opp og skrives. Samtidig øker risikoen for å la seg farge av disposisjon og ordlyd, og veien til plagiering er kort.

Nå er det ikke så mange måter å skrive hvor en kjent person er født, eller hvor han kommer fra. Hentes disse faktaopplysningene direkte og likelydende ut i fra læreboka, virker det som om dette er helt legalt, men hentes de fra ei internettside er dette å betrakte som juks. Ut i fra dette, kan det virke som om internett blir mer utsatt for negativ kritikk enn andre kilder og hjelpemidler som er i bruk. Jeg tror det er viktig at både lærer og elev bevisstgjør seg bruken av internett som kilde. Hva kan brukes når, og i hvilket omfang. Hvorvidt det er riktig eller galt med plagiering bør henge nøye sammen med oppgavelyden elevene har fått og hvilken type tekst de skal skrive. Det er også nødvendig at kildehenvisning alltid brukes slik at eleven ikke hemmeligholder sine kilder og læreren kan se hva eleven har fått til.

Skolerelaterte lenker ute på nettet

Internett gir oss et hav av skolerelaterte nettsider. Kvaliteten på disse kan variere, men svært mange er veldig gode og absolutt en ressurs som kan tas med inn i skolehverdagen til elever og lærere. Her er 3 eksempler nettsider jeg har god erfaring med:

Bentes side – ressursside for lærere
http://www.home.no/bentem/

Dette er ei imponerende ressursside laget av lærer Bente. På denne siden deler hun mange kjempegode tips og ideer med sine lærerkollegaer rundt om kring. Her finner vi konkrete undervisningsopplegg, det er listet opp mange flotte nettlenker knyttet direkte til fag og/eller tema og vi finner nettlenker som går direkte til noen av lærebøkene vi bruker i skolen. Nettsiden er bygd opp etter hypertekstprinsippet, dvs. at leseren selv velger hvilken lenke han vil gå videre på. Hver av underlenkene nytter en eller flere av de digitale verktøyene; hypertekstualitet, interaktivitet og multimedialitet. Vi finner også mange fine øvingsark m.m. i utskriftsformat på denne ressursiden.


Gyldendal forlag – nettside for lærebok i matematikk med interaktive øvinger til elevene
http://www.gyldendal.no/multi/

Selv om jeg pr. i dag har brukt andre lærebøker enn ”Multi” i matematikkundervisningen, ender jeg stadig vekk på disse sidene når vi bruker datamaskinene i undervisninga. Denne siden gir elevene interaktive øvinger i matematikk innenfor mange ulike emner og nivåer. Siden har varierte oppgaveformer og er visuelt god, noe som gir elevene motivasjon til å arbeide med oppgavene her. Parallelt med at elevene arbeider med oppgavene, får læreren ypperlige muligheter til å gå rundt å hjelpe elevene på ulike nivåer samt fange opp elevenes svake og sterke fagsider.


Kragerø vgs – fagside tysk – interaktive øvinger i grammatikk- og språkstruktur
http://www.kragero.vgs.no/

Denne siden har hjulpet meg godt i jobben som tysklærer. Grammatikk og språklære kan lett bli veldig teoretisk, komplekst og ”tørt” stoff for elevene. Her får elevene en rekke interaktive øvinger innenfor grammatikk og språklære der de umiddelbart får bekreftet riktig/feil svar inkl. fasitsvar. Dette gir elevene økt forståelse og økt motivasjon i språkopplæringa.

Filhåndtering - utfordrende i skolen?

Hvorfor er filhåndtering spesielt utfordrende i skolesammenheng?

Ja, hvorfor er filhåndtering spesielt utfordrende i skolesammenheng? Det er ikke uvanlig at vi i skolehverdagen hører:
- ”Hvor er fila mi?”
- ”Hmmm.., jeg må vel lagre en gang til da!”
- ”Jammen, jeg har ikke lagret det der! Hvordan kom dokumentet mitt dit?”
- ”Det må være noe galt med datamaskina”

Det som umiddelbart slår meg her, er at vi mer i økende enn avtagende grad møter utfordringer med datafilene i skolehverdagen. Burde det ikke gå motsatt vei? Ser vi på dataparken i skolen fra et historisk perspektiv, så har denne vokst i eksplosiv fart de siste årene. Det har blitt lavere investeringskostnader, vi har fått stadig nye bruksområder, og nytteverdien øker. Dette er faktorer som gjør oss mer og mer avhengig av dataverktøyet. I tillegg kommer det stadig nye pålegg og krav til bruk av verktøyet, jmfr. Kunnskapsløftet og de grunnleggende ferdighetene, der digital kompetanse er en av de fem grunnleggende ferdighetene.
”Kunnskapsløftet innebærer at skolen skal prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag. ” (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/kunnskapsloeftet/hva-er-kunnskapsloftet.html?id=86769 )

Det ville vært logisk å tenke at når dataparken vokser, så stiger også kurven for datakompetanse i skolen. Men, nei, slik er det nødvendigvis ikke. Utviklingen går så raskt og det er ikke automatisk opplæring og kursing på alle områder, heller ikke for lærerne i skolen. En god del av det som må kunnes for å utføre de pålagte oppgavene er selvlært blant lærerne, evt. ved hjelp av kollegaveiledning.

Manglende opplæring og kursing av lærerne på skolens nettverk og filstruktur øker risikoen for feillagring. For ikke-sensitive dokumenter som ”ukeplaner” og ”infoskriv om turdagen” får ikke dette større konsekvenser enn at dokumentet må skrives på nytt dersom det ikke lykkes å ”søke” det opp. Men, for dokumenter som ”IOP” kan sensitive opplysninger om enkeltelever lekke ut og skape en uheldig situasjon for både elev, lærer og skole. Nå skal slike dokumenter lagres etter strenge prinsipper som sikrer fila fra å bli feillagret og/eller å komme på avveie. Det er derfor viktig at skolen følger opp lagringsrutinene her.

Et mer elevrelatert problem knyttet til filhåndtering i skolen kan være uoversiktlige elevmapper og ”bortkomment” elevarbeid. Elevene er kanskje mer trygg på skolens filstruktur enn læreren, men ofte ikke trygg nok til å ha full kontroll over hvor fila ble lagret. Med dette øker risikoen for konfrontasjoner mellom elev og lærer, bl.a. fordi eleven risikerer å bli registrert med mangelfullt/ikke levert arbeid. Samtidig ser vi at eleven burde fått bedre opplæring i mappe- og filhåndteringa.

Ikke alle skoler har en dataansvarlig permanent på skolen. Dette gjør problematikken rundt filhåndteringa i skolesammenheng enda mer utfordrende. En dataansvarlig vil ikke bare kunne bistå i opplæring og veiledning, men han kan også regelmessig foreta en opprydding i filstrukturen ved å flytte/slette feillagringer. En uryddig filstruktur øker risikoen for at brukerne lar seg sløve under fillagring. ”Det er ikke så nøye hvor fila ble av, for her er det kaos i filene likevel.” Vet brukerne at filstrukturen regelmessig blir ryddet, skjerpes sansene under fillagring.