Hei Anne Lise :-)
Dette var en god idè. Nå har flere av oss grublet litt på hvordan vi kan tenke ulike digitale verktøy på småtrinnet sammen med de yngste elevene. Å bygge opp et undervisningsopplegg slik du har gjort det her med solsystemet syns jeg var kjempelurt. Tusen takk for tipset. :-)
Merete
onsdag 21. april 2010
Kommentar til Anne Lise
Jeg har kommentert Anne Lise sitt blogginnlegg om informasjonskompetanse og Netvibes. Du finner min kommentar til Anne Lise: Her
IKT + TPO
Følgende sitat om tilpasset opplæring har jeg hentet i generell plan i kunnskapsløftet (Udir):
Hvordan kan så IKT trekkes inn som et positivt og matnyttig hjelpemiddel i denne sammenhengen? Tilpasset opplæring innebærer ikke at all opplæring individualiseres, men at det tas tilstrekkelig hensyn til den enkelte elevs erfaringer og bakgrunn når læringsarbeidet tilrettelegges (Lyngsnes og Rismark, 2007: 159). Barn og unge vokser i dag opp i en digital verden. De tiltrekkes pc’er og mange har god kjenneskap til ulike digitale arenaer og verktøy. Således er det nærliggende å tro at bruk av IKT i undervisningen øker motivasjonen hos elevene, og økt motivasjon fremmer læring.
Videre gir bruk av IKT mange valgmuligheter. Ut i fra kunnskapsmålene i Kunnskapsløftet skal elevene i ulike sammenhenger og fag lage sammensatte tekster og presentasjoner, samt drøfte ulike problemstillinger. Her finnes det mange egnede arenaer og verktøy digital, og noen av disse som jeg har satt pris på å lære er for eksempel: Google dokumenter og Google nettsted der elevene kan kommunisere og legge ut arbeid underveis, og Picasa og Glogster som er greie verktøy til sammensatte tekster og presentasjoner. For elever med særskilte behov finnes det spesielt utviklede programvarer og verktøy som kan være til god hjelp. Her kan for eksempel nevnes LingDys og LingRight som er skrivestøtteprogram for dyslektikere, og CD-ORD som er et lese- og skriveverktøy med opplesing av tekst og stavehjelp.
”Tilpasset opplæring for hver enkelt elev er kjennetegnet ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremiddel og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringa. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Forutsetningene om spesialundervisning skal gjelde når det er nødvendig med mer omfattende tilpassing enn den som kan gies innenfor den ordinære opplæringa. Jmfr. Opplæringsloven § 1-2 og kap. 5”
Kunnskapsløftet og opplæringsloven er tydelig her. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever uansett hvem de, hvilke forutsetninger de har og hvilken bakgrunn de har. Likevel dukker det fra tid til annen opp misforståelser der noen tenker at tilpasset opplæring er det samme som spesialundervisning. Her er det viktig å ikke blande kortene. Alle elevene må få en likeverdig opplæring, og da blir det nødvendig å differensiere oppgaver og gjøremål slik at de fremmer læring for den enkelte elev. Dette innebærer et behov for å differensiere gjennom at ulike elever eller elevgrupper har ulike mål for læringsarbeidet, jobber med ulikt innhold, tar i bruk ulike læremidler osv. (Briseid, 2006: 33)
Hvordan kan så IKT trekkes inn som et positivt og matnyttig hjelpemiddel i denne sammenhengen? Tilpasset opplæring innebærer ikke at all opplæring individualiseres, men at det tas tilstrekkelig hensyn til den enkelte elevs erfaringer og bakgrunn når læringsarbeidet tilrettelegges (Lyngsnes og Rismark, 2007: 159). Barn og unge vokser i dag opp i en digital verden. De tiltrekkes pc’er og mange har god kjenneskap til ulike digitale arenaer og verktøy. Således er det nærliggende å tro at bruk av IKT i undervisningen øker motivasjonen hos elevene, og økt motivasjon fremmer læring.
Videre gir bruk av IKT mange valgmuligheter. Ut i fra kunnskapsmålene i Kunnskapsløftet skal elevene i ulike sammenhenger og fag lage sammensatte tekster og presentasjoner, samt drøfte ulike problemstillinger. Her finnes det mange egnede arenaer og verktøy digital, og noen av disse som jeg har satt pris på å lære er for eksempel: Google dokumenter og Google nettsted der elevene kan kommunisere og legge ut arbeid underveis, og Picasa og Glogster som er greie verktøy til sammensatte tekster og presentasjoner. For elever med særskilte behov finnes det spesielt utviklede programvarer og verktøy som kan være til god hjelp. Her kan for eksempel nevnes LingDys og LingRight som er skrivestøtteprogram for dyslektikere, og CD-ORD som er et lese- og skriveverktøy med opplesing av tekst og stavehjelp.
lørdag 17. april 2010
Netvibes
I leksjonen om informasjonskompetanse har vi lært å lage informasjonsnav i Netvibes. Her kan vi samle nyttige lenker til ulike nettsider. Noen sider kan ligge lukket i et privat område, mens ei side kan publiseres åpent for alle.
Jeg har laget et forslag til informasjonsnav i Netvibes rundt temaet rusmidler. Se her. I M3 har jeg skissert et scenarie ut ifra kompetansemål ettere 10. årstrinn, der elevene skal reflektere over holdninger til rusmidler og gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader. De skal videre drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan bidra til å forebygge helseskadene (http://www.udir.no/). Elevarbeidet skal ende opp i en digital presentasjon, der elevene selv velger digitalt verktøy.
Jeg har laget et forslag til informasjonsnav i Netvibes rundt temaet rusmidler. Se her. I M3 har jeg skissert et scenarie ut ifra kompetansemål ettere 10. årstrinn, der elevene skal reflektere over holdninger til rusmidler og gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader. De skal videre drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan bidra til å forebygge helseskadene (http://www.udir.no/). Elevarbeidet skal ende opp i en digital presentasjon, der elevene selv velger digitalt verktøy.
I didaktisk sammenheng kan vi greit og ryddig samle relevant informasjon og lenker i et informasjonsnav. På den måten kan elevene lett finne informasjon til gitte oppgaver og tema. Det er nødvendig at elevene opparbeider seg god kunnskap og holdning til kildekritikk, slik at de lærer seg overføre informasjon til kunnskap, samt anvender det de finner etter lov om opphavsrett til åndsverk. I elevarbeid må elevene lære seg til å henvise til opprinnelig kilde.
Sammensatte tekster
En sammensatt tekst er en tekst satt sammen av skrift, lyd og bilder. L-97 brukte begrepet ”multimedial tekst” mens Kompetanseløftet bruker ”sammensatte tekster”, (Schwebs og Otnes (2002).
I undervisningssammenheng skal elevene i ulike sammenhenger produsere sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer i teksten. (UFD, 2006). Helt konkret kan dette elevarbeidet for eksempel være å lage bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Datamaskinen som digitalt verktøy vil være et flott hjelpemiddel når elevene skal lage disse tekstene.
Ute på internett finner vi flere alternativer til gratis programvare, evt. betalbare, som vi kan laste ned og bruke for å lage sammensatte tekster. Jeg har lastet ned og kikket nærmere på to av dem.
Comic life:
Dette er et kjempeartig verktøy vi kan bruke når vi skal lage tegneserier. Vi laster frem bilder og tegninger fra egne digitale mapper eller fra internett. Her er det viktig at vi følger åndsverksloven og har fokus på opphavsrett og personvern dersom teksten skal publiseres. Bildene setter vi sammen i en valgt rekkefølge og legger til tekstbobler. Tegneserien kan både lagres og printes ut.
Når vi tenker på tegneserier, tenker vi først og fremst på underholdning og noe morsomt. Men hvorfor ikke tenke sakprega tekster i tillegg til skjønnlitterære når det gjelder tegneserier. Jeg ser for meg at Comic life også kan brukes til rapportskriving i ulike fag og reportasjer fra aktivitetsdager og utedager på skolen.
Glogster:
Glogster kan sammenlignes med ei elektronisk veggavis, noen vil kanskje tenke elektronisk scrap-book. Elevene kan sette sammen tekst, bilde, animasjoner, videoer, lyd, lenker til nettadresser m.m. Her er det bare å være kreativ og bruke fantasien. Sluttproduktene kan være plakater av ulike slag, personlige kort og meldinger, osv. I tillegg til veggaviser og kortskriving, kan elevene bruke Glogster når de skal lage ei framside i en presentasjon eller et elevhefte, og evt. som presentasjonsside av en kort tekst eller et dikt.
I undervisningssammenheng skal elevene i ulike sammenhenger produsere sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer i teksten. (UFD, 2006). Helt konkret kan dette elevarbeidet for eksempel være å lage bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Datamaskinen som digitalt verktøy vil være et flott hjelpemiddel når elevene skal lage disse tekstene.
Ute på internett finner vi flere alternativer til gratis programvare, evt. betalbare, som vi kan laste ned og bruke for å lage sammensatte tekster. Jeg har lastet ned og kikket nærmere på to av dem.
Comic life:
Dette er et kjempeartig verktøy vi kan bruke når vi skal lage tegneserier. Vi laster frem bilder og tegninger fra egne digitale mapper eller fra internett. Her er det viktig at vi følger åndsverksloven og har fokus på opphavsrett og personvern dersom teksten skal publiseres. Bildene setter vi sammen i en valgt rekkefølge og legger til tekstbobler. Tegneserien kan både lagres og printes ut.
Når vi tenker på tegneserier, tenker vi først og fremst på underholdning og noe morsomt. Men hvorfor ikke tenke sakprega tekster i tillegg til skjønnlitterære når det gjelder tegneserier. Jeg ser for meg at Comic life også kan brukes til rapportskriving i ulike fag og reportasjer fra aktivitetsdager og utedager på skolen.
Glogster:
Glogster kan sammenlignes med ei elektronisk veggavis, noen vil kanskje tenke elektronisk scrap-book. Elevene kan sette sammen tekst, bilde, animasjoner, videoer, lyd, lenker til nettadresser m.m. Her er det bare å være kreativ og bruke fantasien. Sluttproduktene kan være plakater av ulike slag, personlige kort og meldinger, osv. I tillegg til veggaviser og kortskriving, kan elevene bruke Glogster når de skal lage ei framside i en presentasjon eller et elevhefte, og evt. som presentasjonsside av en kort tekst eller et dikt.
fredag 29. januar 2010
Elektroniske tankekart
I leksjonen om tenkeverktøy skulle vi lage oss et elektronisk tankekart. Jeg har i tidligere sammenhenger prøvd å lage ulike tankekart i tekstbehandlingsprogrammet ”Word” ved å bruke funksjonen ”organisasjonskart”. I denne leksjonen har vi lært å bruke gratisversjonen til det nettbaserte verktøyet ”Mindomo”. Dette programmet var genialt. En kort introduksjonsvideo ved første pålogging var verdt å få med seg. Den viste hvor enkelt tankekart kan lages elektronisk. Jeg ser for meg mange muligheter med Mindomo, både for meg som lærer når jeg skal introdusere nytt fagstoff, og for elevene når de skal sortere og skaffe seg oversikt over ulike emner. Spesielt for lesefagene ser jeg at dette programmet kan være genialt. Tankekartet jeg har laget er en oversikt og beskrivelse av hva økosystemer er.
søndag 24. januar 2010
Grupperom på internett
Wikispaces
Dette er gruppeområde til gruppe 9 i studiet digital kompetanse i læring. Området er opprettet i forbindelse med leksjonen som omhandler sosial web, og øvingsoppgave om ulike nettsamfunn.
Dette er gruppeområde til gruppe 9 i studiet digital kompetanse i læring. Området er opprettet i forbindelse med leksjonen som omhandler sosial web, og øvingsoppgave om ulike nettsamfunn.
SOSIAL WEB
Sosial web kan defineres som et sted på internett for produksjon, deling, distribusjon av informasjon og medieinnhold. Brukerne er både leverandører og mottakere av det som ligger ute. (leksjon sosweb1-DKL102V10)
Det finnes allerede mange ulike nettsamfunn vi kan melde oss inn. Her kan vi kommunisere med omverdenen og dele informasjon i form av tekst, bilde og film med hverandre. Det har vist seg at noe av aktiviteten i nettsamfunnene ikke har vært like positive. Mange har lettere for å uttrykke seg kritisk og negativt om andre mennesker når de kan skrive tankene sine på nettet. Jeg støtter meg til de som bruker følgende tommelfingerregel: det du ikke våger å si til noen ansikt til ansikt, skal du heller ikke legge ut på nettet. Samtidig skal man vise hensyn, være høflig og bruke allmenn folkeskikk også digitalt. Enkelte tema passer bedre i det private rom ansikt til ansikt, og ikke offentlig ute på nettet.
Selv har jeg vegret meg litt for å melde meg inn i nettsamfunnene. Jeg har vært skeptisk spesielt fordi vi stadig hører om nettmobbing og kommunikasjon der noen utgir seg for å være noen andre enn den de er. Gjennom denne øvingsoppgaven, har jeg meldt meg inn i følgende nettsamfunn: Facebook, MSN og D&B, dvs. Facebook har jeg vært medlem i noen måneder nå.
Jeg ser det har vært lurt å skaffe seg kjennskap til disse digitale områdene. Det er vanskelig å ha en mening om dem uten selv å være medlem, om enn for en periode i hvert fall. Videre tror jeg det er viktig at vi voksne viser barn og unge at vi også kan være til stede i det digitale rommet. Ikke nødvendigvis for å overvåke og være nysgjerrige på de unges aktivitet, men for å være en del av det digitale samfunnet på lik linje med det fysiske samfunnet. Dette kan virke betryggende for de fleste parter som deltar med ærlige og gode hensikter på nettet.
Å bruke nettsamfunnene som læringsarena i undervisningene, er fortsatt en litt fersk tanke. Mange nettsamfunn har aldersgrenser som utelukker barneskoleelevene, og i undervisningssammenheng er vi bundet av taushetsplikt. For meg føles det riktig å fokusere på lukkede digitale områder som læringsarenaer i undervisningen. Det finnes sikkert flere gode og ikke minst gratis muligheter ute på internett, men pr. i dag føler jeg en litt større trygghet for de lukkede områdene LMS-er som ”It’s Learning” og ”Fronter” gir. Her får lærerne en bedre oversikt og en større administrativ styringsmulighet, og vi har et tydelig skille på det som gjelder obligatorisk skolegang og privat samvær på nettet.
Facebook:
Facebook er et relativt oversiktlig nettsamfunn. Du melder deg inn og oppretter venner du kommuniserer med på nettet. Facebook gjør det mulig å hake ut for hvor tilgjengelig du vil være, og i hvilken utstrekning andre kan se hva du skriver på egen og andres vegg. Dette var en av funksjonene jeg likte med Facebook. En kan delta, men selv velge i hvilket omfang og hvor synlig en skal være. Med slekt boende langt nord og langt sør i landet, ble det en flott arena å kommunisere med disse på, og ikke minst chatte med dem når begge parter er pålogget samtidig. Føler likevel at Facebook blir litt vel mye en offentlig dagbok. Det er ikke like viktig for hele verden å lese hva som spises til middag, når enkelte må på do og at noen skal reise bort i helga. I sommer ble vi bl.a. advart mot å orientere evt. ubudne gjester om at vi reiste på ferie, ved å legge denne informasjonen ut på Facebook. Videre ser jeg at svært mange blir hektet digitale spill og ulike kjeder som finnes i Facebook, og her er ikke vi voksne stort bedre enn de unge.
MSN:
Har vært registrert som bruker av msn i bare en kort tid nå. Mye av chattingen jeg gjorde i Facebook flyttet glatt over til msn etter at jeg registrerte meg der. Ser at funksjonene og mulighetene med chatting er litt enklere i msn enn i Facebook. Egentlig et helt greit verktøy, men samtidig noe forstyrrende dersom en står pålogget parallelt med annet arbeid.
D&B:
Her har jeg stort sett bare registrert meg og surfet litt rundt. Kjempesmart nettsamfunn der lærerne deler tips og ideer til undervisningen med hverandre. Ser jeg kan melde meg inn i de ulike fagområdene, noe jeg trolig kommer til å gjøre etter hvert som jeg blir litt mer trygg og kjent som bruker av samfunnet.
Det finnes allerede mange ulike nettsamfunn vi kan melde oss inn. Her kan vi kommunisere med omverdenen og dele informasjon i form av tekst, bilde og film med hverandre. Det har vist seg at noe av aktiviteten i nettsamfunnene ikke har vært like positive. Mange har lettere for å uttrykke seg kritisk og negativt om andre mennesker når de kan skrive tankene sine på nettet. Jeg støtter meg til de som bruker følgende tommelfingerregel: det du ikke våger å si til noen ansikt til ansikt, skal du heller ikke legge ut på nettet. Samtidig skal man vise hensyn, være høflig og bruke allmenn folkeskikk også digitalt. Enkelte tema passer bedre i det private rom ansikt til ansikt, og ikke offentlig ute på nettet.
Selv har jeg vegret meg litt for å melde meg inn i nettsamfunnene. Jeg har vært skeptisk spesielt fordi vi stadig hører om nettmobbing og kommunikasjon der noen utgir seg for å være noen andre enn den de er. Gjennom denne øvingsoppgaven, har jeg meldt meg inn i følgende nettsamfunn: Facebook, MSN og D&B, dvs. Facebook har jeg vært medlem i noen måneder nå.
Jeg ser det har vært lurt å skaffe seg kjennskap til disse digitale områdene. Det er vanskelig å ha en mening om dem uten selv å være medlem, om enn for en periode i hvert fall. Videre tror jeg det er viktig at vi voksne viser barn og unge at vi også kan være til stede i det digitale rommet. Ikke nødvendigvis for å overvåke og være nysgjerrige på de unges aktivitet, men for å være en del av det digitale samfunnet på lik linje med det fysiske samfunnet. Dette kan virke betryggende for de fleste parter som deltar med ærlige og gode hensikter på nettet.
Å bruke nettsamfunnene som læringsarena i undervisningene, er fortsatt en litt fersk tanke. Mange nettsamfunn har aldersgrenser som utelukker barneskoleelevene, og i undervisningssammenheng er vi bundet av taushetsplikt. For meg føles det riktig å fokusere på lukkede digitale områder som læringsarenaer i undervisningen. Det finnes sikkert flere gode og ikke minst gratis muligheter ute på internett, men pr. i dag føler jeg en litt større trygghet for de lukkede områdene LMS-er som ”It’s Learning” og ”Fronter” gir. Her får lærerne en bedre oversikt og en større administrativ styringsmulighet, og vi har et tydelig skille på det som gjelder obligatorisk skolegang og privat samvær på nettet.
Facebook:
Facebook er et relativt oversiktlig nettsamfunn. Du melder deg inn og oppretter venner du kommuniserer med på nettet. Facebook gjør det mulig å hake ut for hvor tilgjengelig du vil være, og i hvilken utstrekning andre kan se hva du skriver på egen og andres vegg. Dette var en av funksjonene jeg likte med Facebook. En kan delta, men selv velge i hvilket omfang og hvor synlig en skal være. Med slekt boende langt nord og langt sør i landet, ble det en flott arena å kommunisere med disse på, og ikke minst chatte med dem når begge parter er pålogget samtidig. Føler likevel at Facebook blir litt vel mye en offentlig dagbok. Det er ikke like viktig for hele verden å lese hva som spises til middag, når enkelte må på do og at noen skal reise bort i helga. I sommer ble vi bl.a. advart mot å orientere evt. ubudne gjester om at vi reiste på ferie, ved å legge denne informasjonen ut på Facebook. Videre ser jeg at svært mange blir hektet digitale spill og ulike kjeder som finnes i Facebook, og her er ikke vi voksne stort bedre enn de unge.
MSN:
Har vært registrert som bruker av msn i bare en kort tid nå. Mye av chattingen jeg gjorde i Facebook flyttet glatt over til msn etter at jeg registrerte meg der. Ser at funksjonene og mulighetene med chatting er litt enklere i msn enn i Facebook. Egentlig et helt greit verktøy, men samtidig noe forstyrrende dersom en står pålogget parallelt med annet arbeid.
D&B:
Her har jeg stort sett bare registrert meg og surfet litt rundt. Kjempesmart nettsamfunn der lærerne deler tips og ideer til undervisningen med hverandre. Ser jeg kan melde meg inn i de ulike fagområdene, noe jeg trolig kommer til å gjøre etter hvert som jeg blir litt mer trygg og kjent som bruker av samfunnet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)