fredag 29. januar 2010
Elektroniske tankekart
I leksjonen om tenkeverktøy skulle vi lage oss et elektronisk tankekart. Jeg har i tidligere sammenhenger prøvd å lage ulike tankekart i tekstbehandlingsprogrammet ”Word” ved å bruke funksjonen ”organisasjonskart”. I denne leksjonen har vi lært å bruke gratisversjonen til det nettbaserte verktøyet ”Mindomo”. Dette programmet var genialt. En kort introduksjonsvideo ved første pålogging var verdt å få med seg. Den viste hvor enkelt tankekart kan lages elektronisk. Jeg ser for meg mange muligheter med Mindomo, både for meg som lærer når jeg skal introdusere nytt fagstoff, og for elevene når de skal sortere og skaffe seg oversikt over ulike emner. Spesielt for lesefagene ser jeg at dette programmet kan være genialt. Tankekartet jeg har laget er en oversikt og beskrivelse av hva økosystemer er.
søndag 24. januar 2010
Grupperom på internett
Wikispaces
Dette er gruppeområde til gruppe 9 i studiet digital kompetanse i læring. Området er opprettet i forbindelse med leksjonen som omhandler sosial web, og øvingsoppgave om ulike nettsamfunn.
Dette er gruppeområde til gruppe 9 i studiet digital kompetanse i læring. Området er opprettet i forbindelse med leksjonen som omhandler sosial web, og øvingsoppgave om ulike nettsamfunn.
SOSIAL WEB
Sosial web kan defineres som et sted på internett for produksjon, deling, distribusjon av informasjon og medieinnhold. Brukerne er både leverandører og mottakere av det som ligger ute. (leksjon sosweb1-DKL102V10)
Det finnes allerede mange ulike nettsamfunn vi kan melde oss inn. Her kan vi kommunisere med omverdenen og dele informasjon i form av tekst, bilde og film med hverandre. Det har vist seg at noe av aktiviteten i nettsamfunnene ikke har vært like positive. Mange har lettere for å uttrykke seg kritisk og negativt om andre mennesker når de kan skrive tankene sine på nettet. Jeg støtter meg til de som bruker følgende tommelfingerregel: det du ikke våger å si til noen ansikt til ansikt, skal du heller ikke legge ut på nettet. Samtidig skal man vise hensyn, være høflig og bruke allmenn folkeskikk også digitalt. Enkelte tema passer bedre i det private rom ansikt til ansikt, og ikke offentlig ute på nettet.
Selv har jeg vegret meg litt for å melde meg inn i nettsamfunnene. Jeg har vært skeptisk spesielt fordi vi stadig hører om nettmobbing og kommunikasjon der noen utgir seg for å være noen andre enn den de er. Gjennom denne øvingsoppgaven, har jeg meldt meg inn i følgende nettsamfunn: Facebook, MSN og D&B, dvs. Facebook har jeg vært medlem i noen måneder nå.
Jeg ser det har vært lurt å skaffe seg kjennskap til disse digitale områdene. Det er vanskelig å ha en mening om dem uten selv å være medlem, om enn for en periode i hvert fall. Videre tror jeg det er viktig at vi voksne viser barn og unge at vi også kan være til stede i det digitale rommet. Ikke nødvendigvis for å overvåke og være nysgjerrige på de unges aktivitet, men for å være en del av det digitale samfunnet på lik linje med det fysiske samfunnet. Dette kan virke betryggende for de fleste parter som deltar med ærlige og gode hensikter på nettet.
Å bruke nettsamfunnene som læringsarena i undervisningene, er fortsatt en litt fersk tanke. Mange nettsamfunn har aldersgrenser som utelukker barneskoleelevene, og i undervisningssammenheng er vi bundet av taushetsplikt. For meg føles det riktig å fokusere på lukkede digitale områder som læringsarenaer i undervisningen. Det finnes sikkert flere gode og ikke minst gratis muligheter ute på internett, men pr. i dag føler jeg en litt større trygghet for de lukkede områdene LMS-er som ”It’s Learning” og ”Fronter” gir. Her får lærerne en bedre oversikt og en større administrativ styringsmulighet, og vi har et tydelig skille på det som gjelder obligatorisk skolegang og privat samvær på nettet.
Facebook:
Facebook er et relativt oversiktlig nettsamfunn. Du melder deg inn og oppretter venner du kommuniserer med på nettet. Facebook gjør det mulig å hake ut for hvor tilgjengelig du vil være, og i hvilken utstrekning andre kan se hva du skriver på egen og andres vegg. Dette var en av funksjonene jeg likte med Facebook. En kan delta, men selv velge i hvilket omfang og hvor synlig en skal være. Med slekt boende langt nord og langt sør i landet, ble det en flott arena å kommunisere med disse på, og ikke minst chatte med dem når begge parter er pålogget samtidig. Føler likevel at Facebook blir litt vel mye en offentlig dagbok. Det er ikke like viktig for hele verden å lese hva som spises til middag, når enkelte må på do og at noen skal reise bort i helga. I sommer ble vi bl.a. advart mot å orientere evt. ubudne gjester om at vi reiste på ferie, ved å legge denne informasjonen ut på Facebook. Videre ser jeg at svært mange blir hektet digitale spill og ulike kjeder som finnes i Facebook, og her er ikke vi voksne stort bedre enn de unge.
MSN:
Har vært registrert som bruker av msn i bare en kort tid nå. Mye av chattingen jeg gjorde i Facebook flyttet glatt over til msn etter at jeg registrerte meg der. Ser at funksjonene og mulighetene med chatting er litt enklere i msn enn i Facebook. Egentlig et helt greit verktøy, men samtidig noe forstyrrende dersom en står pålogget parallelt med annet arbeid.
D&B:
Her har jeg stort sett bare registrert meg og surfet litt rundt. Kjempesmart nettsamfunn der lærerne deler tips og ideer til undervisningen med hverandre. Ser jeg kan melde meg inn i de ulike fagområdene, noe jeg trolig kommer til å gjøre etter hvert som jeg blir litt mer trygg og kjent som bruker av samfunnet.
Det finnes allerede mange ulike nettsamfunn vi kan melde oss inn. Her kan vi kommunisere med omverdenen og dele informasjon i form av tekst, bilde og film med hverandre. Det har vist seg at noe av aktiviteten i nettsamfunnene ikke har vært like positive. Mange har lettere for å uttrykke seg kritisk og negativt om andre mennesker når de kan skrive tankene sine på nettet. Jeg støtter meg til de som bruker følgende tommelfingerregel: det du ikke våger å si til noen ansikt til ansikt, skal du heller ikke legge ut på nettet. Samtidig skal man vise hensyn, være høflig og bruke allmenn folkeskikk også digitalt. Enkelte tema passer bedre i det private rom ansikt til ansikt, og ikke offentlig ute på nettet.
Selv har jeg vegret meg litt for å melde meg inn i nettsamfunnene. Jeg har vært skeptisk spesielt fordi vi stadig hører om nettmobbing og kommunikasjon der noen utgir seg for å være noen andre enn den de er. Gjennom denne øvingsoppgaven, har jeg meldt meg inn i følgende nettsamfunn: Facebook, MSN og D&B, dvs. Facebook har jeg vært medlem i noen måneder nå.
Jeg ser det har vært lurt å skaffe seg kjennskap til disse digitale områdene. Det er vanskelig å ha en mening om dem uten selv å være medlem, om enn for en periode i hvert fall. Videre tror jeg det er viktig at vi voksne viser barn og unge at vi også kan være til stede i det digitale rommet. Ikke nødvendigvis for å overvåke og være nysgjerrige på de unges aktivitet, men for å være en del av det digitale samfunnet på lik linje med det fysiske samfunnet. Dette kan virke betryggende for de fleste parter som deltar med ærlige og gode hensikter på nettet.
Å bruke nettsamfunnene som læringsarena i undervisningene, er fortsatt en litt fersk tanke. Mange nettsamfunn har aldersgrenser som utelukker barneskoleelevene, og i undervisningssammenheng er vi bundet av taushetsplikt. For meg føles det riktig å fokusere på lukkede digitale områder som læringsarenaer i undervisningen. Det finnes sikkert flere gode og ikke minst gratis muligheter ute på internett, men pr. i dag føler jeg en litt større trygghet for de lukkede områdene LMS-er som ”It’s Learning” og ”Fronter” gir. Her får lærerne en bedre oversikt og en større administrativ styringsmulighet, og vi har et tydelig skille på det som gjelder obligatorisk skolegang og privat samvær på nettet.
Facebook:
Facebook er et relativt oversiktlig nettsamfunn. Du melder deg inn og oppretter venner du kommuniserer med på nettet. Facebook gjør det mulig å hake ut for hvor tilgjengelig du vil være, og i hvilken utstrekning andre kan se hva du skriver på egen og andres vegg. Dette var en av funksjonene jeg likte med Facebook. En kan delta, men selv velge i hvilket omfang og hvor synlig en skal være. Med slekt boende langt nord og langt sør i landet, ble det en flott arena å kommunisere med disse på, og ikke minst chatte med dem når begge parter er pålogget samtidig. Føler likevel at Facebook blir litt vel mye en offentlig dagbok. Det er ikke like viktig for hele verden å lese hva som spises til middag, når enkelte må på do og at noen skal reise bort i helga. I sommer ble vi bl.a. advart mot å orientere evt. ubudne gjester om at vi reiste på ferie, ved å legge denne informasjonen ut på Facebook. Videre ser jeg at svært mange blir hektet digitale spill og ulike kjeder som finnes i Facebook, og her er ikke vi voksne stort bedre enn de unge.
MSN:
Har vært registrert som bruker av msn i bare en kort tid nå. Mye av chattingen jeg gjorde i Facebook flyttet glatt over til msn etter at jeg registrerte meg der. Ser at funksjonene og mulighetene med chatting er litt enklere i msn enn i Facebook. Egentlig et helt greit verktøy, men samtidig noe forstyrrende dersom en står pålogget parallelt med annet arbeid.
D&B:
Her har jeg stort sett bare registrert meg og surfet litt rundt. Kjempesmart nettsamfunn der lærerne deler tips og ideer til undervisningen med hverandre. Ser jeg kan melde meg inn i de ulike fagområdene, noe jeg trolig kommer til å gjøre etter hvert som jeg blir litt mer trygg og kjent som bruker av samfunnet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)